Presentasjon
|
*
Australiareisen 2011: Da jag kom til Brisbane fikk jeg følge av min datter Camilla
på reisen videre til Alice Springs, hvor vi leide en bobil. Jeg hadde bestilt en
mindre bobil, men da vi kom til utleiefirmaet hadde de bare
store igjen, så vi måtte bare akseptere denne monsterbilen. Det viste seg å gå
fint å kjøre den og venstretrafikken gikk også greit å forholde seg til.
Nå var vi utstyrte for kalde stjernenetter.
Det begynte med fantastisk fint vær. Blåere kan ingen himmel være. Like mye som den blå himmelen dominerte, så dominerte de røde fargene i landskapet. Det var mange steder svært intenst, spesielt i Uluru-Kata Tjuta National Park, hvor landskapet var svært flatt, med disse få røde og spesielle fjellformasjonene som reiste seg opp. Mine bestrebelser både før og under reisen med å forsøke få kontakt med aboriginske kunstnere førte ikke frem. Det viste seg at få aboriginske kunstnere snakker engelsk og de få som gjør det er svært opptatte med oppgaver for sentrene mm. oppgaver som krever engelsk-kunskaper. Jeg fikk finne andre måter å tilnærme meg det jeg var ute etter. Det ble å se en masse kunst og å studere naturen og finne en forståelse om hvordan den aboriginske kunsten er knyttet så tett til naturen. Nå var det jo ikke bare dette jeg var ute etter, det endelige målet var å bli påvirket, men på min måte - Jeg begynte å legge merke til hva og hvordan jeg ble tiltrukket til å se - landskapet, fargene, strukturene osv. og i hvilken grad. Dette ble vinklingen til min måte å bli påvirket av det jeg så og opplevde. Etter dagene i området fra Alice Springs og ca. 45 mil vestover til Uluru - Kata Tjuta National Park, dro vi ca 50 mil nordover fra Alice Springs og snudde ved Tennant Creek. På veien dit besøkte vi Devils Marbles, store kuleformete blokker av rødt fjell. Nordover fantes også svære termitt-tuer som sto ute i landskapet som forsteinede mennesker.
De to siste dagene regnet det og den ene dagen dro vi til en annen nasjonalpark - West Mac Donnell National Park - vest for Alice Spings. Det var fantastisk å oppdage at fargene var som på en regndag på Lofoten og fordi skodden lå lavt ned over de lave bergene kunne man innbilde seg at det reiste seg høye Lofotfjell inne i skodden, dvs. hvis man ikke så så nøye etter på plantene og trærne, som er svært forskjellige fra vår del av verden.
De siste to ukene av oppholdet i Australia lånte jeg et hus i Caloundra ca 1 1/2 times kjøring etter kysten nord for Brisbane og ca 15 minutters promenade fra havet. Jeg hadde igjen hell med været og kunne arbeide ute på en stor altan. Når jeg nå tenker på Caloundra er det havet og de lange sandstrendene jeg først tenker på. Å stå og se bølgene skylle inn på sandstranden og trekke seg tilbake i det spesielle lyset like før solen går ned i havet, var mest som en meditasjon.
Som konklusjon på denne reisen kan jeg si at jeg har fått mange nye inntrykk og inspirasjon til å arbeide med disse videre, men også - jeg er ikke ferdig med Australia enn. Det er fort å glemme at det ikke bare er et land men et kontinent og har enormt mye som kan utforskes. Birknes, 31.12.2011 Ingela Birkeland
|